Kvifor bør du tøye?

Du har kanskje ikkje tenkt på kor stor betydning det har for kroppen din og den generelle helsa di å tøye ut stramme musklar. Men det er viktig. Det har alltid vore min kjepphest.

Bevegelegheit er også bevegelsesfriheit. Dess betre bevegeligheit du har, dess betre fungerar kroppen din. Både bevegelse i kvardagen og nye aktivitetar blir lettare for deg. Ironisk nok merkar du ikkje mykje til bevegelegheita før du får for lite av den.

Funksjonell bevegeligheit
Dei fleste av oss treng ikkje auke bevegeligheita i alle musklane. Vi i den vestlege verda har eit levesett og eit bevegelsesmønster som naturleg fører til korte musklar i delar av kroppen.
Livet til ein nordmann er prega av stress, lite fysisk aktivitet, mykje sitting og mange hjelpemiddel i kvardagen - og det blir for lite strekk og bevegelse.

Innskrenka bevegeligheit vil føre til dårlege/skadelege bevegelsesmønster, slitasjeskader, dårleg haldning og vonde musklar. Du kan også føle deg stiv og trøtt i kroppen. 

Velvære
Dei fleste opplever intenst velvære i samband med og spesielt etter ein runde med bevegeligheitstrening. Når du strekkjer ut musklane, lettar du blodgjennomstrøyminga i musklane, og dei kjennest mjuke og lette ut. Ein følelse av smidigheit og lettheit er den beste beskrivinga. 

Kor mykje - kor ofte?
Du kan ha som mål å tøye litt kvar dag eller fleire gonger i veka. Når du tøyer jamnt, blir kroppen stadig smidigare. Dersom du stoppar brått over ein periode, vil du miste litt av all den smidigheita du har jobba så hardt for å oppnå. Det er fordi musklane reagerer mykje raskare på andre former for trening, som jogging og sykling, som får musklane til å trekke seg sammen. Tøying gir lengre og slankare musklar.

Du kan halde tøyinga med eit jamnt drag, utan å rykke, i ca 30-60 sekund, 3-4 seriar per muskelgruppe. Hald på i 10-20 minuttar. Du må huske å puste heile tida medan du tøyer. Då får musklane oksygen og du spenner ikkje imot bevegelsen. Du skal kjenne det strekker godt, men det skal ikkje utløyse smerter. Vil du forlenge ein muskel, bør du tøye 3-5 gonger i veka.

Dei viktigaste musklane å tøye for dei fleste av oss er brystmusklane, nakken, hofteleddsbøyarane og baksida av låret.

Tøying etter styrke - og kondisjonstrening
Når vi trenar, varmar vi opp musklane til høg temperatur, dermed blir dei smidigare og meir tøyelege. Musklane tek best i mot tøying når dei er varme. Når vi blir nedkjølte igjen, har støttevevet (bindevevet) mellom muskelcellene ei evne til å skrumpe litt sammen, og vi vil passe på at vi dreg bindevevet ut til si rette lengde for å unngå at det blir kortare av treninga. Eit anna viktig poeng er at det er behageleg og åpnar opp for blodstraumen.

Men - du unngår ikkje å bli støl fordi du tøyer etter treninga, det er ei myte! Tøying hjelper deg til å bevare  funksjonell bevegeligheit og balanse i muskulaturen. 

Etter kondisjonstrening:
Du kan tøye dei musklane som har gjort jobben. Ved jogging, tøy leggar, lår og sete. Ved sykling, tøy lår og sete og nakke/bryst pga stillinga. 

Etter styrketrening:
Ved hard styrketrening, bør ein tøye minimalt. Det er fint for velværet å strekke lett ut dei musklane du har jobba med, men ikkje intensivt og lenge. Dette fordi styrketrening skaper ein del "småskader" i musklane, og treningseffekten kjem når desse skadane reparerer seg. Tøyer du altså hardt på allereie medtatt muskulatur, kan du få endå fleire småskader og endå meir stølheit.

Avspenning
Treng du endå å bli overbevist?
Då skal du vite at tøying også er godt for sjela. Treningsforma krev ein del konsentrasjon for at du skal utføre dette så rett som mogeleg, og du vil snart oppdage kor avslappande dette er. Du stimulerer også lymfesystemet med tøying.
Det er best med rolege omgivnader når du tøyer, og ein fin måte å avslutte treningsøkta eller dagen på.

Spesielle behov
Plagast du med smerter, t.d. ryggsmerter, hovudverk og skulder/nakkespenningar m.m., kan du kanskje trenge råd og hjelp frå ein fysioterapeut. Han/ho kan ofte hjelpe deg med øvingar og tøyingar som både kan behandle og førebygge slike plager.


Kvifor bør du trene styrketrening?

Dersom du trenar styrke vil du fort både sjå og føle forskjellen på kroppen. Sterke og velforma musklar strammar opp og gir ei flottare kroppsholdning, samtidig som feittforbrenninga går opp. 

Styrketrening aukar både muskelstyrke og muskelmasse, noko som igjen forbetrar forbrenninga. Muskelstyrken er på topp rundt 30-årsalder og vert gradvist redusert. I 50-årsalderen er ikkje den daglege aktiviteten nok for å vedlikehalde den funksjonelle muskelstyrken. Prosessen er heldigvis råd å snu, og kroppen har vist seg å respondere bra på styrketrening uansett alder.

Det er ikkje berre musklane dine som blir sterkare ved trening, men også muskelfester, sener, brusk og leddband. Skjelettet bygg seg opp og blodsirkulasjonen aukar. Dette virkar førebyggande på skader og livsstilssjukdommar som hjerte- og karlidingar og diabetes 2.

Styrketrening bidreg til at du greier å gå lenger på ski, har meir glede av fjellturen eller orkar meir i kvardagen. Ein kombinasjon av styrke - og kondisjonstrening er viktig for å oppnå best mogeleg resultat.

Kvifor bør du trene kondisjon?

Kondisjonstrening gir høg forbrenning. Den er energikrevande fordi fleire, store muskelgrupper brukar energi over lang tid. Ei treningsøkt i seg sjølv bles bort ei mengde med kaloriar. I tillegg får du etterforbrenning, så forbrenningsnivået forblir høgt i opptil fleire timar etter ei kondisjonstrening.

Du får eit sterkare hjerte og lavare kvilepuls.

Du får auka overskudd og energi. Endorfinar blir frigjorte, og det gir ein følelse av glede og energi.

Forskning viser at kondisjonstrening gir auka evne til problemløysing, og det kan dempe stress og depresjon.

Kondisjonstrening reduserer i høg grad faren for hjerte - og karsjukdom. Fysisk inaktivitet er endå farlegare enn å røyke! Viktig å komme seg opp av sofaen. Forskning viser også at treninga reduserer faren for fleire kreftformer.